Plutselig var VM, sesongens store høydepunkt, over. Det har vært to veldig fine uker fylt med god stemning i det Belgiske laget, actionfylte og harde konkurranser, verdens beste heiagjeng fra familien, oppturer og nedturer og en helt fantastisk stemning langs løypene. Det tyske publikum vet å heie fram oss utøvere! 

Uke 2 av VM ble dessverre ingen stor opplevelse for meg sportslig sett. På normaldistansen kjente jeg fort at kroppen ikke spilte på lag da jeg første gang begynte stigningen opp Birxsteig, den lengste og hardeste bakken på runden. Vel vitende at skytinga spiller en stor rolle på normaldistansen prøvde jeg å fokusere på å gjøre jobben på standplass. Dessverre skjøt jeg tre bom allerede på første stående og da var løpet ødelagt. Var veldig urolig i stående stilling, noe jeg ofte opplever hvis kroppen ikke spiller helt på lag fysisk. De siste tre rundene ble da en kamp mot tankene mine, da jeg aldri har vært så nær å ikke fullføre en konkurranse som i de øyeblikkene. Jeg har aldri brutt et løp før og, så sta som jeg er, skulle jeg hvertfall ikke bryte et VM løp! Siden det var en ny og viktig konkurranse allerede dagen etterpå med singel-mix, bestemte jeg meg for å fullføre men ikke gå for fullt i løypa, heller spare krefter til stafetten. Ikke noe moro når man får en slik opplevelse, men samtidig kom nok denne normaldistansen for tidlig etter coronaen og grunnlaget jeg hadde ble for dårlig. Det var bare å glemme dette løpet så fort som mulig og fokusere på neste! 

Singel mix er en veldig fartsfyll øvelse, både i sporet og på standplass.Og det fikk jeg så absolutt kjenne på, det var vanvittig mye trykk på stadion med veldig mye publikum, og adrenalinet pumpet for fullt!. Kroppen var litt bedre enn på normaldistansen, heldigvis, og på standplass klarte jeg meg med tre ekstraskudd totalt, som jeg er ok fornøyd med da jeg prøvde å være mer offensiv på standplass enn tidligere. Siden rundene vi går er kun 1,5 km, spiller skytetiden en vesentlig rolle for sluttresultatet og pusher oss utøvere til å være i angrepsmodus på standplass.  Avsluttet siste stå med fem rett ned på 20 sekunder, som er noe av det raskeste jeg har skutt i konkurranse - deilig å få det til i konkurranse og ikke bare på trening. Makkeren min, Florent, klarte seg ikke like bra på standplass og måtte ut i strafferunden - vi endte på 17. plass til slutt. 

Og med det var det på tide å si adjø til Oberhof og VM var over for meg. Selvfølgelig kjipt å ikke kvalifisere meg til fellesstarten, men med tanke på hvordan formen min var da jeg var ute med corona, skal jeg ikke være for hard mot meg selv. Nå skal jeg komme igang igjen og bruke uken jeg er hjemme godt til å lade opp til siste trimester for sesongen!