Da er vi ved veis ende. En spesiell sesong på så mange måter. Mitt første fulle år i verdenscupen har bydd på oppturer og nedturer og ekstremt mye læring. Jeg har fått besøkt nye og fine skiskytterstadioner og blitt kjent med flotte mennesker. 33 coronatester og en hel vinter i karantene har satt sine spor, nå ser jeg fram til å bli ferdig med min siste innreisekarantene for en god stund og endelig få møte venner og kjentfolk igjen.
En liten oppsummering av sesongen:
Det startet litt trått for meg i Finland, hvor formen ikke var helt der jeg hadde håpet og en streng coronaprotokoll nok satte sine spor mentalt. Fikk litt mer orden på skytinga i Hochfilzen før jul og klarte å kvalifisere meg til min først jaktstart i wc. Det ga stor motivasjon for juletreninga. Etter jul dro vi til Oberhof, hvor igjen corona spilte laget et puss med noen støttespillere som testet positivt, og mye usikkerhet på grunn av det. Heldigvis berget vi, utøverne. Men formen var heller ikke på sitt beste her. Fikk med meg en god opplevelse i Anterselva før jeg dro på precamp i Obertilliach. Her fikk jeg lagt ned en solid og viktig innsats i mine siste forberedelser for både VM og resten av sesongen.
VM ble for meg det store høydepunktet da formen endelig begynte å løsne og jeg samtidig klarte å skru skytinga opp noen hakk. Det å ta mine første verdenscup poeng var helt vanvittig deilig. Og gjorde at jeg fikk blod på tann.. Det siste trimesteret ble mye bedre enn jeg hadde trudd. På forhånd hadde jeg håpet på å kvalifisere meg til minst en jaktstart, men endte opp med full pott og tre jaktstarter. Og flere verdenscup poeng! Jeg har stabilisert meg plasseringsmessig på 40 tallet, og har vært så utrolig nære på å ta flere verdenscup poeng mange ganger. Florent og jeg gikk også en utrolig bra singel mix stafett og kapret niende plassen, som er det beste resultatet for Belgia, utrolig stort! Jeg kan også avslutte sesongen med en treffprosent på 90, som er i toppen blant kvinnene i verdenscupen.
Er også veldig takknemlig for å ha fått lov til å være med på dette verdenscup sirkuset og at IBU har klart å gjennomføre med så trygge rammer.
Har samlet med meg en stor dose motivasjon og punkter som skal jobbes videre med til neste sesong.
Men først litt ferie og kvalitetstid hjemme etter å ha vært nesten fire måneder sammenhengende på tur!

Siste trimesteret for denne spesielle sesongen er godt i gang! Vi har begynt på den andre konkurranseuke her i tsjekkiske Nove Mesto. Sist uke sto sprint og jaktstart på programmet. Jeg var veldig spent på hvordan formen ville være etter VM. 44. plass ble fasiten etter sprinten, etter et godkjent løp og en unødvendig bom på siste skuddet. Og fattige to sekunder fra nye verdenscup poeng.. Flott utgangspunkt for jaktstarten da. Her ble det dessverre en tung dag fysisk, men skytinga satt fortsatt ganske bra. Spurtet i mål til en 49. plass etter 18 treff.
Nå lades det opp til nest siste konkurranseuka for sesongen, til helgen skal det gåes sprint, jaktstart og single mix stafett! 

Da har jeg fått landa litt etter et intenst men veldig moro VM. 5 konkurranser på 9 dager har satt sine spor, både fysisk og psykisk. Da jeg kom tilbake til Lillehammer gikk rett og slett lufta ut av ballongen og jeg kjente hvor påskrudd jeg hadde vært i lang tid for å prestere mitt beste under dette verdensmesterskapet.
Målet mitt før sesongen var å være i min beste form under VM, og jeg kan klappe meg på skuldra og si at dét klarte jeg. Jeg hevet skytinga mi enda ett hakk og endte opp med 93 i treffprosent. Langrennsformen var også bedre og jeg har aldri vært nærmere de beste i løypa, veldig givende å se at hardt arbeid gir resultater. Små steg i rett retning hele veien.
Jeg oppnådde også en stor milepæl og et stort mål denne sesongen, å ta mine første world cup poeng! Etter å ha vært nære på sprint og jaktstart klarte jeg det på den siste individuelle distansen, normalprogrammet. 19 treff og 36.plass, endelig satt mine første poeng!
Jeg avsluttet mesterskapet med single mixed stafett sammen med Florent Claude. Her kjempet vi oss inn til en 15.plass, veldig godkjent når alle nasjonene stilte med sine beste lag. Avstanden opp har aldri vært mindre.

Jeg tar med meg en stor mengde motivasjon hjem og er mange erfaringer rikere!

Idag braker det løs! VM er igang. Mixed stafett starter ballet. Jeg skal gå tredje etappe, mens Florent går første, Thierry andre og Rieke siste. Målsetninga vår er å ha det gøy og få en fin inngang til mesterskapet. Vi samler også viktige poeng i nasjonscupen, som kan være avgjørende for om gutta klarer å kvalifisere stafettlaget til OL neste år. 

Her kommer en oversikt over distansene jeg skal gå:
Onsdag 10.02 kl 15.00 - Mixed stafett
Lørdag 13.02 kl 14.30 - sprint
Søndag 14.02 kl 15.30 - jaktstart
Tirsdag 16.02 kl 12.05 - normal
Torsdag 18.02 kl 15.15 - single mixed stafett

Jeg befinner meg nå i Østerrikske Obertilliach, en times kjøring fra Anterselva hvor den siste verdenscup runden fant sted. Der fikk jeg med meg en 51. plass fra normaldistansen etter 18 treff. Etter noen tunge renn i Oberhof var det godt for selvtilliten å få til et ok resultat.
Her i Obertilliach har jeg det som plommen i egget, med oppkjørte løyper rett ved hotellet, masse snø og ei varmende sol. I følge de lokale har det snødd over fem meter siden desember! Jeg skal være her alene i ei og en halv uke, da resten av laget dro hjem etter Anterselva. Selv ville jeg få minst mulig reisebelastning i denne coronatiden, samtidig som jeg får god tid til å akklimatisere meg til høyden, noe som er viktig da VM foregår på mellomhøyde i Pokljuka. Denne uken har jeg lagt ned en solid treningsdose og planen fremover nå er å slippe opp på treninga og bygge en formtopp til mesterskapet starter.
Obertilliach har en spesiell plass i hjertet mitt, da det var her jeg hadde mitt første møte med den internasjonale skiskytterverdenen. I 2013 ble jeg tatt ut til å representere Norge i ungdoms-VM. Med i troppen var blant annet Johannes T. Bø og Vetle Sjåstad Christiansen, jeg husker jeg synes det var råkult å få være med i det gamet der. Bet ganske bra i fra meg på noen konkurranser også, med fjerdeplass fra normaldistansen som beste resultat. Stort øyeblikk å få være med på blomsterseremonien, noe som er forbeholdt topp 6.

Sesongens første singel-mix stafett fant sted under første verdenscup runden etter jul, i et snørikt og flott Oberhof. Jeg gikk på lag sammen med Florent Claude, samme makker fra VM i Anterselva. Vi presterte opp mot vårt beste på standplass og Florent kunne tilslutt spurte oss inn til en 12. plass! Det er Belgias beste stafett resultat noensinne, noe som var utrolig artig å klare! Samtidig er det gøy å se at det ikke er langt opp til topp 10. Veldig inspirerende for rennene videre! Neste singel-mix finner sted i Pokljuka, og da attpåtil i VM :)

Hei og hå! Nå, medio desember 2020, befinner jeg meg i østerrikske Hochfilzen. Enn så lenge må vi ta til takke med kunstsnø her også, men værmeldingen viser at natursnøen er like om hjørnet! Tre worldcup helger er nå unnagjort, på tide med en oppdatering!                                 
Sesongstarten på Sjusjøen i midten av november ble avlyst pga. coronaviruset. Leit men viktig av skiskytterforbundet å ta den dugnaden. Vi i team Mesterbakeren kjørte vår egen alternative sesongstart. Til tross for dårlig vær, fikk vi gode gjennomkjøringer og fikk endelig kjent på konkurransefølelsen igjen.     

Ei uke senere sto Finland for tur - tid for world cup start! Dette hadde jeg gledet meg lenge til.. Samtidig var jeg veldig nervøs, ikke bare for å konkurrere men også for å reise på tur under corona pandemien. Siden sesongen fikk en brå slutt i mars har jeg bare holdt meg hjemme og hatt en liten omgangskrets. Veldig rart å plutselig være på Gardermoen iført munnbind og hansker med restriksjoner overalt. For å komme inn i worldcupsirkuset måtte det avlegges en negativ PCR-test som var max 72 timer gammel. Ved ankomst ble det tatt en ny test, og etter det har vi avlagt coronatester hver fjerde dag. Så, når jeg først var inne i sirkuset har jeg følt meg trygg, med hyppige tester og de forhåndsreglene jeg selv tar. Det blir ikke mye tid til å sosialisere seg denne sesongen, men det var jeg forberedt på og har tatt med meg nok av lesestoff, strikking og et mål om å lære meg å sjonglere 😊 

For å oppsummere de to konkurransehelgene i Finland, så må jeg ærlig innrømme at jeg hadde håpet på litt bedre svar. Det mangler litt småplukk på standplass for å levere topp skyting og gjenspeile det nivået jeg har vist på trening. Fysisk ble det tyngre for hver konkurranse og det var vanskelig å få fart i beina. 45. plass ble bestenotering i Kontiolahti. Var bare å se fremover og jobbe for en sprekere kropp til neste runde.                                                                                                                                 

Med charterfly organisert av IBU var neste stopp Hochfilzen. Etter første helg gjennomført her nå, sitter jeg igjen med en bedre følelse. Jeg leverte min beste sprint i WC sammenheng med 48. plass og to fulle hus. Med det kvalifiserte jeg meg for min første jaktstart i WC. Her fikk jeg kjenne på å gå i felt med sterke utøvere, gjøre taktiske vurderinger og stå side om side med mange damer på standplass. 18 treff gjorde at jeg klarte å gå meg opp to plasser, og avstanden til topp 40 og verdenscup poeng blir kortere og kortere!

Nå skal batteriene lades og kroppen forberedes til siste WC helg før jul, med sprint fredag 18. desember og forhåpentligvis jaktstart dagen etterpå. Følg med!

Jeg noterer 21. oktober og sesongens første skitur på Natrudstilen er unnagjort! Imponerende at de klarer å lage så gode forhold, selv om vinteren ikke er her helt enda. Deilig å kjenne litt på skifølelsen igjen. Prøver å få til en balansert overgang fra rulleski til ski nå som sesongen nærmer seg, slik at belastningen ikke blir for stor og jeg kan bruke god tid til å gå meg inn med ski og snø under beina. Trodde en dag at vinteren var kommet for fullt da det snødde i ett sett, men varmen kom fort igjen og rulleskia kunne ikke legges helt vekk enda.
Jeg begynner å kjenne på at sesongen nærmer seg med stormskritt nå, intervallene blir hardere og hardere, skytinga spisses mer og mer mot konkurranseløsning og det duelleres på trening stadig vekk! 

Verdenscupen skal arrangeres, men istedenfor fire arenaer skal det konkurreres på to, altså skal vi være to uker på samme plass. Det er for å gjøre det enklere pga corona. Sesongstarten smeller igang 14. november med åpningshelg på Sjusjøen, før det internasjonale sirkuset åpner i finske Kontiolahti 28.november! Ikke mange ukene igjen, nå er det straks på tide å gjøre meg klar og begynne å spisse formen, jeg gleder meg!

Da er sommer NM tilbakelagt. Sprint og fellesstart. Artig å endelig konkurrere igjen, og veldig imponerende av arrangørene i Voss å klare å gjennomføre et så bra arrangement tross alle Corona restriksjonene.
Om helga. Sprinten var helt middels, ikke helt topp i sporet og to bom på standplass. Ikke godkjent, men heldigvis var det fort en ny sjanse til å gjøre en bedre jobb.
På fellesstarten var det ligg-stå-stå-stå skyting pga corona. Morsomt konsept og til min fordel akkurat nå, da jeg føler meg sterkere på stående per dags dato. Her fungerte kroppen mye bedre i tillegg til god skyting, 18 treff gjorde at jeg fikk en mye artigere opplevelse og ble mer fornøyd med resultatet. Endte opp på 9.plass. Gøy å få være med i tet og kjempe i toppen for ei stund. 
Nå har jeg tatt turen hjem til Skatval og gleder meg til ei rolig uke for å lade opp overskuddet før siste tunge treningsinnsats før vinteren skal legges ned.
Stay tuned!

August har bydd på mye! Det startet med Blinkfestivalen i Sandnes. Her var det mye show og action og godt å kjenne på konkurransenervene igjen. Det var godt å få noen svar på hvordan man ligger an. Som forventet var jeg litt bak i løypa da jeg har endret litt på treninga denne sesongen for å være i form til vinteren. På standplass var det stort sett gode skudd, noen som ikke satt helt der de skulle, men alt i alt fornøyd og har fått med meg nye oppgaver å jobbe videre med!

Etter Blinkfestivalen ble det kun et par treningsdager på Lillehammer før turen gikk til Geilo og samling med teamet. Her ble det trent og jobbet godt, veldig inspirerende å være en del av Norges beste privatlag. Vi ligger ikke på latsiden, for å si det sånn, og alle er sultne på å ta nye steg hele tiden. Etter samlinga var det tid for noen rolige dager og hente seg litt inn igjen etter noen uker med masse og god trening. Jeg fikk tatt en tur til Dombås for å være med ei god venninne på reinsdyrjakt. Ingen fangst denne gang, men som alltid en fin opplevelse.