Sommeren har bestått av det meste en sommer har å by på. Både værmessig og innholdsmessig. Jeg har fått trent veldig bra og samtidig unnet meg en god ferie oppe hos slekta i Vesterålen, da pappa er født og oppvokst der. Godt for både sinn og kropp! Nå er jeg tilbake i Lillehammer, hvor teamet er samlet igjen for å gjennomføre de siste forberedelsene til Blinkfestivalen (6.- 9.8.2020) - det blir spennende! 

Noen av sommerens opplevelser, oppsummert fra kameraet:

Da er vi igang igjen! Oppkjøring til en ny konkurransesesong. Oppstarten har vært veldig bra, har fått lagt ned mye variert trening og bygd opp kroppen for å tåle alt arbeidet som ligger fremfor oss.Teamet har gjennomført mange fellestreninger og god kunnskap har blitt delt. Hvert år er det nye ting som skal forbedres eller endres: skytestilling, teknikk, treningsmetoder osv. Man kan nærme seg noe bra, men det er sjelden man klarer å perfeksjonere alle sidene som skiskytter. Hvertfall enn så lenge. Det synes jeg er veldig moro, å alltid ha noe å strekke seg etter og jobbe målrettet for.
Noe som har vært helt fantastisk er den lange skisesongen vi har hatt her på Sjusjøen. 19. mai noterte jeg min siste skitur. Viktig å utnytte snøforholdene så lenge man har de, det er helt ypperlig å kunne terpe skiteknikk så lenge etter en konkurransesesong. Og så er det jo noe helt eget med skiturer på våren, i godt vær og på deilig skare. 

Da er oppstarten unnagjort, og jeg gleder meg til å trene mye og jobbe iherdig for å ta nye steg! 

Hilsen Lotte

Sesongen ble dessverre litt kortere enn planlagt på grunn av coronaviruset. Derfor kom sesongpausen litt tidligere enn forventet, men etter en sesong med mye inntrykk så kjente jeg at et lengre avbrekk skulle gjøre godt. I og med at en ikke kan reise på ferie, ble sesongens ferie ei uke hjemme på skatval i påskeferien. Alltid godt å komme hjem til servert middag og koselig samvær med familien. Ellers har jeg vært i leiligheten på lillehammer og fått utnyttet de fine skiforholdene Sjusjøen og Nordseter fortsatt har å by på. Langrennskia har blitt mest brukt, men har også blitt bytta ut til fordel for fjell- og randoneeski. Det har blitt mange lange skiturer som en ellers i en treningssesong ikke har tid til å få så veldig mange av, uten at det går på bekostning av annen trening. Noen vakter på jobb har det også blitt, da jeg jobber i hjemmetjenesten her i Lillehammer. 

Nå har jeg fått ladet batteriet, og er straks klar for oppstart av en ny treningssesong. Jeg vil også denne sesongen være en del av Team Mesterbakeren, i tillegg til det Belgiske landslaget.

13. februar ble jentedrømmen oppfylt. Jeg sto på startstreken i mitt første senior verdensmesterskap. Mix stafett, og attpåtil skulle jeg gå første etappe. Side om side med de store stjernene i verdenscupsirkuset og mine  idoler. På en nesten fullsatt stadion i vakre Antholz, som rommer opp mot 40.000 tilskuere. Et helt vanvittig kick.

Og slik var det rett og slett å konkurrere i mitt første VM, et vanvittig stort kick. Et fullsatt stadion, høylytt publikum, omgås skiskytterprofilene tett, gå gjennom mediasonen, ha et proft støtteapparat.  Alt var så absurd, for godt til å være sant. Kanskje derfor klarte jeg å nyte hvert øyeblikk og prøve å ta til meg all læring. For det var nettopp det målet med mesterskapet var, bli mange erfaringer rikere og få ut potensialet jeg hadde inne per dags dato. 

Jeg sitter igjen med nesten bare gode opplevelser, på standplass leverte jeg mitt årsbeste og var en av de beste skytterne under VM. Og med et relativt tynt treningsgrunnlag etter en trøblete høst og sesongstart, klarte jeg å finne min beste fysiske form denne vinteren. Målet om å kvalifisere meg til jaktstarten klarte jeg på hengende håret, nr 60, og jaktende ut rett bak Tiril Eckhoff. Det var en helt rå opplevelse det. Oppnådde også mitt beste resultat denne sesongen med 45.plass på normaldistansen, med 18 treff.

Satser på deltagelse i mange flere VM som dette og klatring på resultatlista for hvert år. Neste sesong er det allerede et nytt VM, i slovenske Pokljuka.